Historien om Iron Maiden del 2

Iron Maiden band photo

Etter Number of The Beast tok det virkelig av for Iron Maiden, deres melodiøse tungrock og karakteristiske grafiske profil gjorde dem raskt gjenkjennbare.  Denne grafiske profilen var også mye av grunnen til at bandet ble oppfattet som satanistisk og kontroversielt, i kombinasjon selvsagt med at de nettopp hadde gitt ut et album med navn The Number of the Beast.

Suksess i USA

Etter suksessen med Number of the Beast gav de ut Piece of Mind, som nådde 3. plass på de britiske albumlistene. Gjennombruddet i USA kom først med Powerslave-albumet, av en eller annen grunn var det noe med denne utgivelsen som traff det amerikanske publikumet. Powerslave inneholdt blant annet en musikalsk gjenfortelling av Samuel Taylor Coleridge’s “The Rime of the Ancient Mariner”, sangen inneholder deler av det originale diktet i teksten. Singlene “2 minutes to midnight” og “Aces High” ble spesielt populære i USA.

Somewhere in Time kom i 1986 og fulgte suksessen fra to år tidligere, det inneholdt låter som Wasted Years og Stranger in a Strange land. Plateomslaget hadde også rekordmange “easter eggs”, som fans kunne bruke timevis på å oppdage. Noen av de mest kjente er klokken som viser 23:58 – altså “2 minutes to midnight”. I tillegg finner vi et skilt til Upton Park, West Hams gamle hjemmebane. Dette er en referanse til bandets favorittlag hvor bassist og låtskriver Steve Harris spilte som tenåring.

I 1988 kom Seventh Son of a Seventh Son ut, nok en gang refererte bandet til folklore og historie med tittelen. Mottakelsen fra fans og kritikere var svært blandet, noen mente at bandet nå var blitt en blek utgave av 70-tallets prog-grupper, mens ander hyllet den nye retningen. Fra dette albumet har Can I Play with Madness og The Evil That Men Do blitt tatt med videre til livesettene den dag i dag.