Historien om Iron Maiden del 1

irnmden

Iron Maiden er navnet på et grusomt torturredskap som ble brukt til å strekke kvinner som var mistenkt for å være hekser i middelalderen. Etter at Margaret Thatcher kom til makten i Storbrittania og kjørte en hard og kompromissløs linje mot fagforeningene gav arbeidere henne dette navnet.

Punkete start

Innspirert av dette kalte Steve Harris bandet sitt for Iron Maiden da de begynte å spille på klubber i Øst-London på slutten av 70-tallet. I 1980 kom gruppens selvtitulerte debutalbum ut, dette var før heavy metal hadde fått ordentlig fotfeste og en kan tydelig høre at gruppen var innspirert av punk-bevegelsen i London på den tiden. Det ble også personifisert gjennom gruppens punka frontfigur Paul Dianno. Hans hese røst preget Iron Maidens lydbilde de første årene. Albumet ble en umiddelbar suksess med hitlåter som Running Free og Phantom of the Opera. Det andre albumet Killers klarte aldri å følge opp suksessen fra den første skiva og Steve Harris forklarte dette med at den hektiske turnévirksomheten hadde gjort at de ikk fikk nok tid i studio.

Ny vending

Paul Dianno slet etterhvert mer og mer med et alvorlig rusproblem, primus motor og låtskriver Steve Harris mente at dette la en stor demper på utviklingen til bandet og før Iron Maidens tredje album fikk Dianno sparken fra bandet. Inn kom Bruce Dickinson som var vokalist for metalbandet Samson, med sin store stemme brakte han inn hovedelementet for det de fleste assosiserer med Iron Maidens lydbilde i dag. Number of the Beast kom ut i 1988 og markerte på mange måter det virkelige gjennombruddet til bandet, mottakelsen var svært bra både fra presse og fans, men enkelte konservative stemmer var kritisk til navnet på platen som refererte til djevelen og Iron Maiden ble feilaktig stemplet som satanister. Platen ble uansett en stor suksess og inneholdt sanger som Run to the Hills og Number of the Beast.